Hæımſıðā hans æılıꝼOꝇō moɴō ꝺæım ſō ꝺeɴe neꞇſıðā ſıꜳ eꝇer hꝍẏra ꝩınō aꝼ guð oc ſınō ı noꝛegh eꝇer uꞇlanꝺ ſenꝺer æılıꝼ gæırſſon með guðſ mıſcuɴ æıgharen aꝼ ꝺeſſō ꝩeꝼgarðē qꝩeðıa guðſ oc ſī. Ec ꝩıl ꝺẏkk cuɴıcꞇ gıera um aꞇ ec ſkıpaðe ꝺeɴe ꝩeꝼgarðen aðꝛe ꞇoꝛſꝺagen eꞇꞇer ſolhoꝼ ꜳ ꝺı ꜳrē ſō lıðeꞇ ꝩar ꝼrꜳ burðarꞇıðeɴe ꜳꞇ heʀā ꝩꜳrō ıeſu crıſꞇı ꞇꝩꜹ ꞇuſhunꝺꝛaðe oc ꞇıughonꝺe men ı nıonꝺe ꜳrē oc ꞇıughonꝺe aꝼ rıkē ꜳꞇ ꝩꜳrō ꝩẏrðeleghe heʀe heʀe haralꝺ ꝼemꞇe með guðſ mıſcuɴ noꝛegſ conong ꝼẏre ꜳ leɢıa uꞇ ẏmıſꞇ ec heꝼe anſ ꝼẏre, oc ẏmıſꞇ ꞇıl nẏꞇꞇa ꝼẏr’ oðꝛō. Ꞇıl ſaɴenꝺe aꞇ alꞇ no er lokeꞇ ſeꞇꞇe æılıꝼ ıɴſıgle ꝼẏre ꝺeɴa ꝩelcomoꞇexꞇī ſō gıoꝛð ꝩar ꜳ ulꝼeſꞇað ꜳ ꝼẏʀnemnꝺō ꝺagh oc ꜳr. Vanleg nynorsk tekst Heimsida hans EilivOllom monnom, deim som denne netsida sjå eller høyra, vinom av Gud og sinom i Noreg eller utland, sender Eiliv Geirsson med Guds miskunn – eigaren av dessom vevgardem – kvedja Guds og si. Eg vil dykk kunnigt gjera um at eg skipade denne vevgarden adre torsdagen etter solhov å di årė som lidet var frå burdartidenne åt herram vårom Jesu Kristi, tvau tushundrade og tjugonde, men i nionde årė og tjugonde av rikė åt vårom vyrdelege herre, herre Harald femte, med Guds miskunn noregs konung, fyre å leggja ut ymist eg heve ans fyre, og ymist til nytta fyr’ odrom. Til sannende at alt no er loket, sette Eiliv innsigle fyre denna velkomoteksti som gjord var å Ulvestad å fyrrnemndom dag og år. Nye tekster:
Ꝩıꞇıarar: 58041
|